Det har etter hvert blitt mange år siden Storlosjen Eidsiva begynte å hinte til oss brødrene i losje Silva om at det var på tide å formere seg. De færreste av oss, meg selv inkludert, var enige i det. -Og en avstemning blant brødrene viste at praktisk talt alle var motstandere av en deling. Vi hadde god plass i Druidenes hus, vi hadde det godt i hverandres selskap, vi hadde flotte rituelle møter – og vi mente at en deling ville ødelegge det unike miljøet vårt.
Jeg er av dem som har skiftet mening.
For det heter seg at dersom en grunnlosje passerer 70-80 brødre bør den dele seg. Dette tallet er ikke plukket ut av løse lufta. Det er basert på kloke menns erfaringer. Det har nemlig vist seg at selv om det er fysisk plass til flere, klarer ikke en losje å vokse mer når den blir for stor. Det blir for mange brødre og umulig å bli kjent med og omgås alle.
En annen, og vel så viktig grunn, er at jo flere brødre det er i en grunnlosje, jo større blir andelen av brødre som ikke får reelle utfordringer i losjen. Fortrolighetsutvalget får rett og slett for mange gode kandidater å velge mellom når embetsplasser og utvalg skal besettes. Nå er det selvsagt ikke noe mål å bli embetsmann i losjen og det er like selvsagt lov å takke nei. Men det er like fullt en ære å bli spurt, og det er ingen tvil om at en del avskalling og frammøtesvikt skyldes at brødrene blir sittende inaktive.
Jeg er av dem som har fått utfordringer i losje Silva. Jeg er ikke sikker på at jeg fortsatt hadde vært medlem av FGDO hvis jeg ikke hadde fått det.
Losje Silvas moderlosje er losje Pastos på Hamar. Hadde ikke Pastos nedkommet i 1979 hadde ikke losje Silva eksistert i dag. Og ikke nok med det. Uten Pastos hadde vi heller ikke hatt grunnlosjene Cygnus, Elysium eller Nemeton, – og jeg tror vi kan ta med losjene i Trøndelag og på Island også.
Sist jeg så etter levde losje Pastos i beste velgående. Så da vi var redde for at losje Silva skulle ta skade av å deles tok vi nok feil. Det er Pastos, og mange andre grunnlosjer, klare bevis for.
Men det er enda en grunn til at vi bør danne nye grunnlosjer: Det ligger i druidismens vesen at vi rekrutterer nye brødre – og som en konsekvens av det føder nye losjer. For druidismen dreier seg IKKE om å være seg selv nok! Tvert imot ønsker alle vi som har funnet oss til rette i FGDO å dele våre positive erfaringer med andre. Vi vil at flest mulig skal bli del av vårt verdensomspennende brorskap, at flest mulig skal se det druidiske lys. Vi ønsker å bidra til en verden som lever sammen i Enhet, Fred og Samhold.
Vi vil selvsagt ikke at den druidiske kunnskap skal dø ut med oss. Men uten rekruttering dør enhver organisasjon av alderdom.
Så langt om hva jeg sa for fem år siden.
Jeg vil fortsette mitt innlegg med noe som mange av dere hørte på lørdag. Da hadde jeg nemlig æren av å framføre en prolog i forbindelse med losje Taigas jubileumsfest. Og ettersom jeg er en lat gammel gubbe, er deler av den basert på prologen jeg framførte i forbindelse med losje Silvas 30-årsjubileum.
Bær derfor over med meg, kjære brødre, de som var med på lørdag har hørt hele prologen før, andre har hørt deler av den. Men for noen av dere er den ny. Og jeg har i alle fall bare stjålet av meg selv!
PROLOG VED LOSJE TAIGAS 5ÅRSFEIRING
I 1781 ble sådd ett frø i steinrik jord.
Med livsens kraft det spirer og snart en stengel gror
En liten stilk som vokser og blir større
Slik stilker en gang har det med å gjøre.
Men lite ante de, den håndfull menn
Som var dets første blader – at dets grener smått om senn
Til mange land skal bre seg på vår klode.
Så stengelen vokser, med en voldsom kraft og fart
Den blir et tre, og brer seg ganske snart
Ut over jorden som et mektig svøp
-For om hvert enkelt blad i livets løp
Først vokser, men så visner hen – og dør
Blir rot og stengel stående som før.
For de besatt en sannhet, disse menn
En visdoms-skatt, som aldri visner hen:
Du skal la kunnskap bli det mål du strever mot
Og du skal kunnskapen forvalte godt og klokt
Du skal øve deg i dyd og rene tanker
Og la godt borgerskap i landet bli ditt anker
Du skal med rettet rygg all motgang bære
Og du skal lastens åk forkaste, for å være
Den type mann som alle akter på vår jord.
Slik bød dem broder Merlins visdomsord.
Druidisk visdom spres fra land til land
Den når i nitten fem og tredve Norges strand.
Så nå en ekegren i Fedrelandet står
Den bøyde seg så visst i krigens tunge år,
Men ingen krigsmakt rene tanker knekker
Og snart dens grener seg ut over landet strekker.
I nitten syttini en gren var nådd til Østerdalen hen
I enhet fred og samhold bygdes alter, sten på sten
Da losje Silva, i en vakker høytidsstund
Ble stiftet i en krans av menn i ekelund.
Det var kun 16 av dem, disse første Silvas menn
Men bladene ble mange på den østerdalske gren
For druidisk kunnskap spredtes med en voldsom kraft og fart
Og mangedoblet antallet av brødre ganske snart!
Så, etter tre og tredve år delte grenen seg igjen
Da sytten silva-brødre bygde alter sten på sten
I Enhet fred og samhold i en vakker høytidsstund
Og stiftet losje Taiga i druidisk ekelund.
En håndfull nye år er gått, vi feirer femårs dag
Og Østerdalens andre druidiske broderlag
Har doblet antall blader siden starten.
Den gren som den gang festet rot i dalens trygge ro
Har vist evne til å vokse, og til nye skudd å gro
Slik at vi nå, når trettiåtte år er svunnet hen
Er fler enn hundre blader på druidisk dobbeltgren.
For, om, med tiden enkeltblader går i grav
Så lever sevjen videre i stadig nye grener
Så under ekens krone er vi mange denne natt
Som fra de første brødre arvet har den samme skatt
For de brakte oss en sannhet, disse menn
En gammel visdom, en som aldri visner hen:
La kunnskap bli det mål vi strever mot
Og la oss kunnskapen forvalte godt og klokt
La oss øve oss i dyd og rene tanker
Og la godt borgerskap i landet bli vårt anker
La oss med rettet rygg all motgang bære
Og la oss lastens åk forkaste, for å være
Den type menn som alle akter på vår jord.
Slik byr oss alle broder Merlins visdomsord.
En takk da, til den endeløse rad av gode menn
Som hver og en har vært et lite blad på ekegren
Og som i broderskapets ånd har ført oss sammen
For i Østerdalens skog å drive mørket bort en stund
Så lys og fred får råde i druidisk ekelund
Og vi i Enhet Fred og Samhold kan slå ring om Alterflammen.
Dette er en historisk dag, kjære brødre.
Gratulerer med dagen i Enhet Fred og Samhold!