Embetsmannsmøte i Storlosje Dovre på Dovrefjell 7. mai 2024
Tekst og foto: OE Erik Elvestad, SBibl SL Dovre.
Det var som å komme hjem, da embetsmennene i Storlosjen Dovre parkerte bilene utenfor Dovregubbens Hall på Dovrefjell for å avholde vårt halvårlige embetsmannsmøte. Brødrene var atter samlet, fire fra Innlandet og fire fra Trøndelag.
Rammen rundt møtet kunne ikke vært bedre! Dovrefjell viste seg fra sin beste side med sol fra skyfri, klar, blå himmel, og med utsikt til fjellsiden hvor det beitet flere moskusfe. Dette satte en ekstra spiss på vårt møte.
SEE Arild Bjerke ønsket brødrene velkommen, og sakslisten ble gjennomgått. Blant sakene som ble behandlet var status per i dag, hvor embetsmennene kort redegjorde for status på sine ansvarsområder. Videre snakket vi om økonomi, som er en viktig sak for oss i Dovre, spesielt grunnet de store avstandene mellom grunnlosjene i sør og nord. Dette medfører utgifter til både reise og overnatting, noe som vi må ta i betraktning når vi planlegger storlosjemøter, besøkslosjer og andre aktiviteter som berører oss.
Vi måtte selvfølgelig også snakke om rekruttering, hvor målet for inneværende periode i grunnlosjene er tre nye brødre per losje, dvs. femten nye brødre totalt i SL Dovre for 2023-2025. Så langt har vi ti nye brødre, og har fortsatt en vei å gå. Brødrepleie var også på agendaen, noe som er svært viktig for at vi skal få brødrene til å trives i losjen.
Så var det endelig tid for lunsj, og vertskapet skuffet oss ikke. Vi fikk servert et nydelig varmt måltid bestående av grytekjøtt, poteter, grønnsaker og brun saus. Det smakte helt fortreffelig!
Så tok vi igjen fatt på arbeidet, med temaer som opplæring, samtalekvelder, møter i storlosjegradene og en orientering om møteliste for 2024-2025. Vi snakket også om viktigheten av å avholde Rundebordskonferanser og Storlosjeråd, for å kunne veilede embetsmennene i grunnlosjene og lære av hverandre.
Dette var, som sedvanlig, et godt og kjærkomment møte. Vi treffes så alt for sjeldent. Jeg vil til slutt trekke inn en frase som kalles Eidsvolleden fra 1814, og som jeg synes passer godt til avslutning for vårt møte og dette innlegget:
«Enige og tro til Dovre faller»