Skrevet av: Esben Winje, Bibl losje Celyn.
I det ærverdige Losjehuset vårt, hvor tradisjoner ble holdt høyt og samholdet var sterkt, var det én ting som lenge hadde skapt frustrasjon: spisesalens dårlige akustikk. Under de mange samlingene og måltidene, hvor latter og samtaler fylte rommet, var det ofte vanskelig å høre hverandre. Ønsket om akustikkplater hadde lenge vært et tema, men økonomien var en stadig utfordring.
En kveld, under et møte, reiste Edel Erk Ove Hestad seg og foreslo en enkel, men genial idé: «Hva om hver av oss kjøper en akustikkplate? Sammen kan vi gjøre spisesalen til et bedre sted for alle.» Ideen ble møtt med umiddelbar entusiasme, og i løpet av få dager hadde brødrene samlet inn nok penger til å dekke hele kostnaden. Givergleden var overveldende, og samholdet ble styrket.
Men gleden over de innsamlede midlene førte til en ny erkjennelse: det ville være synd å montere nye, fine plater på et slitt og ujevnt tak. Derfor ble det besluttet å male taket før monteringen. Og siden brødrene først var i gang, hvorfor ikke ta veggene også?
Så etter litt planlegging ble spisesalen forvandlet til en byggeplass. Brødrene strømmet til, utstyrt med malerkoster og ruller, klare til å bidra. Latter og gode historier fylte huset, mens vegger, tak, dører, vinduer og lister fikk to strøk med ny maling. Det var en dugnad av de sjeldne, hvor hver enkelt bidro med sin tid og energi.
Et par uker senere var det tid for å montere akustikkplatene. En fredag ettermiddag samlet brødrene seg igjen i spisesalen, klare til å fullføre prosjektet. Med Vidar som primus motor og dugnadssjef, ble platene montert med presisjon og effektivitet. Igjen var latteren og de gode historiene en viktig del av arbeidet, noe som gjorde dugnaden til en hyggelig og minneverdig opplevelse. Og når Bror Arne kom innom med en kringle så dugnadsgjengen kunne hvile noen slitne skuldre, ble det en fin fredag på huset.
Spisesalen hadde fått et nytt liv, med bedre akustikk og et friskt, nytt utseende. Men det viktigste var ikke det materielle resultatet, men det sterke samholdet og den felles opplevelsen.
De hadde ikke bare forbedret spisesalen, de hadde også styrket båndene som knyttet dem sammen. Så var det bare å vente til neste møte for å kjenne på effekten av platene. Så etter møtet 20. mars så var konklusjonen blant brødrene – meget bestått.