Seniorveterantegn tildelt Old Erk bror Arvid Hein Johansen fra Losje Syvstjernen
Å motta ett seniorveterantegn er få forunt. 50 år i ordenes tjeneste viser engasjement, tilhørighet, vennskap, brorskap og en kjærlighet til det vi lærer. Onsdag 26. oktober ble Old Erk Br, Arvid Hein Johansen tildelt ordenens Seniorveterantegn under flotte rammer i Druidgaarden i Horten. Denne høytidelige handlingen ble gjennomført på en fantastisk flott og stilfull måte av RSBibl bror Svein Kristiansen og RSSkm bror Henning Brørby. Som medhjelpere stilte SBibl Br, Egil Andersen, SCM bror Leiv Åge Lindstrøm og SSkm Kjell Roymond Olsen.
Vår brors druidiske vandring startet allerede 18.10.1972 og temmelig nøyaktig ett år etter, nærmere bestemt 21.11.1973 ble han ønsket velkommen i Bardgraden. Druidraden kom i 1975, kapittelgraden i 1978 og ringgraden i 1980. Old Erk graden ble Br. Arvid Hein æret med i 1999. Dette kjære brødre viser en bror med sterk tilhørighet til vår orden.
05.11. 2016 ble vår kjære bror tildelt grunnlosjens erkjentlighetstegn, som takk for den årelange innsatsen som er nedlagt for brødrene, både i festutvalget og ikke minst for oppbyggingen av Druidgaarden, mange dugnadstimer hvor Br. Arvid Hein stilte med bådekranbil og lastebil til beste for huset vårt og for brødrene, det er ikke få lass som er kjørt bort og det er mange tunge løft med krana som ble gjennomført. Det er takket være slike ildsjeler som gjør at Druidgaarden fremstår så flott som den gjør i dag.
Kjære brødre, vi i Losje Syvstjernen er heldige som har brødre med lang fartstid, det betyr kontinuitet, det betyr overføring av kunnskap og det betyr trivsel. Til dere yngre brødrene vil jeg si at sug til dere all den kunnskap dere kan, det er slik vår orden kan leve videre og det er slik vi kan videreføre de verdier vi står for.
Et spor som varer, skrevet av Hans Børli
Jeg mumler en bønn
under mi veglause vandring.
– La det bli noe igjen etter meg
gamle Gud,
eller hva du heter
du som tier bak solefallet.
La ikke livet mitt bli som
å tråkke i mjellsnøen
ei natt det blåser og snør.
Og lutende under min grå tyngde
hører jeg en stemme bak i hodet, stille
som skygger på veggen i lampelys: – Be om
sommerfuglvinger til din tanke
hvis du vil sette et spor som varer.
